Ting som skjedde mens jeg fortsatt var ung

Da var det på tide med en oppdatering. Ikke så lett dette her så ting får komme som en stor slump, istedefor å fordele det jevnt utover.

Siden sist har sommeren vært på hell, vært vinter, tilbake til sommer, Vinter og nå høst.

Første smak av vinter var under Thanksgiving når jeg og LT (Linn Therese) var i Jasper med en bunke tyskere.

Fjell

foss Kald dusj

Sau Turister

Bro med is under Elk (ikke elg!)

Canadagås

Snø!

Etter ei ukestid kom også vinteren til Calgary, noe som gjorde at det ble fullt kaos på veiene. Var over 230 krasj på en morgen. Grunnen til dette er ifølge Canadierene mangel på brøyting, ikke det at folk kjører på utslitte helårsdekk...

For å feire at snøen hadde kommet skulle jeg, Carl og broren legge ut på skitur opp Castle Mountain (nesten 3000moh, med 1500m stigning).

Det viste seg at kvelden før var 10 grader å sol, mens når vi skulle gå var det 2 grader og regn. Så skitur ble det dårlig med, men en kan jo gå...

Litt dårlig med snø....................og fuktig

De med skarpt syn, kan se opp mot toppen inne i tåka

Måtte gå rundt vannet for å komme seg opp

På vei opp Oppe på å platået

Toppen inne i tåka Forfriskende bad på vei ned

Kom oss ikke på toppen. Hadde ikke vårt noe å sett uansett, bortsett fra ei sky.

Ellers flyttet jeg ned på Campus i studentboliger i dag. Skal bli utrolig greit å slippe å ta buss mer. Men har nok hjulpet på formen å ha en 3 minutter spurt hver morgen i 2 måneder nå. Kommer til å savne det...eller ikke.

Bilder av nye/gamle leiligheten kommer, sammen med bilder av mine, nye, herlige, pudder ski:D

Heritage Park

Heritage Park er en park hvor de har bygd opp en "verden" hvor alt er som det var for hundre år siden. Siden jeg har sett så mange western filmer, følte jeg at jeg måtte ta en tur dit.
Parken var mye bedre enn jeg forsventet. De hadde bygd en hel by, hvor en kunne gå inn i alle bygningene og de ansatte hadde kledd seg slik som folk gjorde for 100 år siden. Hos Barons Snooker kunne man også spille snooker om man ville.
Flere av bygningene var ekte hus som hadde blitt flyttet til parken. De ansatte som var i det huset kunne da hele historien om den familien som hadde bodd der.
Var foreksempel ett hus som en norsk familie med 14 barn hadde bodd i. De skulle visst ha vært godt likt av alle.



Det var også lagd inidanerlandsby og et fort.


En kunne ta en tur på innsjøen i en hjuldamper, eller kjøre tog rundt parken.
Grunnet sikkerhetsmessige årsaker var det 2 personer som passet på hver jernbaneovergang. Var sikker 10 av dem i hele parken. Virket som en ganske avslappet jobb.




Var før i tiden en lagde skikkelige biler.


Var ett bryllup som skulle holdes senere på dagen. Virket som en kul plass å gifte seg.

OL Vancouver '10

Begynner å bli på tide å planlegge OL-tur til Februar snart.

Så etter billetter på nettet nå, men fikk beskjed der det sto:
"Please note: No sessions are currently available for purchase. Your next opportuntity to purchase tickets will be in late fall, 2009."

Tror ingen billetter er lagt ut for salg enda. Så det lover bra. Og siden jeg er i Canada, så får står jeg forran i køen iforhold til internasjonalt salg.

Et problem er at folk sier at alle hoteller/moteller/vandrehjem er fullbooket. Det ble de visst for mer enn et år siden. + At alt foregår i Vancouver og Whistler (som ligger 2 timer unna hverandre) og 10 timer unna Calgary.

Men til alt dette har jeg kommet opp med en, om jeg tør si det selv, genial løsning. Er jo bare å leie seg en campingbil. Var nedom en utleier i dag, kunne visst kjøre alt de hadde, selv om en er under 25 år siden en er fra Norge/Europa :D

Prisene ligger på ca 120 CAD (680,-) for en bil med sengeplass til 5. Blir da 135,- pr dag. Har ikke undersøkt så nøye så mulig det går ann å få det billigere når en leier for lengre tid. Men uansett er det mye billigere enn motel eller vandrehjem.


Siden en kjører fra Calgary og over RokcyMountains så er det kanskje ikke så dumt å stoppe på veien, f.eks i LakeLouise å stå en dag på ski i herlig puddersnø?!?!



Flyturen tur/retur koster 5100,- med AirFrance fra Oslo. Mulig KLM er billigere, men ligger nok sikkert på rundt det samme.

Så folk som planlegger å komme over til OL. Hva tror dere? Dette blir KNALL!!

PS. Alle som har lyst til å ta turen over er hjertelig velkommen. Til OL eller når som helst. Bare spre ryktet :P

RokyMountains

Endelig!

På tide å komme seg ut fra storbyen og opp i fjellene. Etter å ha vært i Canada i en uke var det nesten skammelig å ikke ha kommet seg opp før. Men etter å ha hamstret på MEC, så måtte en nesten ut på tur.

Så Oskar og jeg planla turen til Banff veldig nøye og detaljert, før vi la oss i vei.
For å komme oss dit tok vi noe så erke-amerikansk som Greyhound.


Sto opp kl 05:00 for å rekke den første bussen, som da var en time forsinket, så ble en litt sur start på dagen. Men når jeg fikk se fjellene iløpet av bussturen, ble humøret på topp igjen.


Vel fremme i Banff måtte vi registrere oss i informasjonen for å få utdelt campingplass og masse viktig bjørneinfo. Var visst mange sultne bjørner som gikk rundt og spiste alle de som ikke fulgte reglene.

Der vi ble anbefalt å gå, lå ca. 4 mil unna Banff, så vi måtte begynne å haike.

Noe som jeg i etterkant har funnet ut av at er ulovlig i Canada. Men uansett, så ble vi plukket opp av en ekte Canadier i campingbil som skulle nordover for å spille gitar.

Vi startet ved Castle Junktion og fulgte en sti innover mot TwinLakes.
Mye skog, men avogtil dukket fjellene fram.



Måtte nesten ha et postkort-bilde av dette.


Storm Mountain (3161m)


Var spor etter dyr, men var nok ikke bjørn. Selv om en hele tiden holdt utkikk etter den.


En av forholdsregelene for å holde bjørner unna teltet var å henge opp maten.



TwinsLake. Dag 2.


På vei oppover mot Gibbon Pass, med Storm Mountain i bakgrunnen


Gibbon Pass, 7500ft/2300m


På vei nedover mot ShaddowLake, og campingplass dag 2


Shadow Lake. Med Mount Ball 3311m i bakgrunnen


Våknet opp på dag 3 etter en natt med masse regn/sludd. Men i høyden hadde det snødd, så fjellene var blitt kledd i hvitt.


Veien tilbake var kun transportetappe, men møtte på litt dyreliv. Desverre ingen bjørn. Kun noe smått.



Store skoger


For å komme oss tilbake til Banff, og bussen, måtte vi prøve å haike igjen.
Denne gangen tok det mye lengre tid før noen ville plukke oss opp. Men pratet med en Ranger, som vi fikk sitte på med.


Og for de som synes at store fjell og store lastebiler er tingen, er RockyMountains stedet for deg

Universitet

Kanskje litt tidlig og brife med mine kunnskaper om universitetet, eller UofC som det kalles. Kan jo selv prøve og gjette hva det står for. Men selv jeg ikke begynner med noen forelesninger før i morgen (tirsdag), har jeg vært igjenomm infouke, noe âla en rolig fadderuke, så litt har jeg fått greie på.

For det første er universitetet ganske stort med ca 4000 nye studenter bare i år. Hvor mange det er totalt vet jeg ikke, men sikkert 20-30.000

Skolelaget heter Dinos, med Rex som maskot. GoDinos!! jepp...

Nesten alle bygningene henger sammen, enten med tuneller eller ganger over bakken. Dette er fordi folk ikke vil gå ut når det er -30 grader og vind. Merkelig nok. Men på grunn av dette, blir blir det vansklig å orientere seg på Campus. Om en prøver å gå tvers over, må en gjerne igjennom 3 forskjellige bygg. Prøver man å gå rundt, tar det gjerne 20 min ekstra.

Om jeg skulle prøve å beskrive campus, så ville det ha vært en park med MANGE veier, og høyblokker som plutselig dukker opp.


Det er også mange harer som hopper rundt her. Disse driver å blir hvite nå, så det virker som det går mot vinter her.



Men er veldig mange artige ting på campus. Et utall butikker, blant annet blomster- og databutikk.
Blant aktiviteter finnes det gymnastikksal, skøytebane (den som ble brukt i OL '88), squash, klatring og buldring, svømmebasseng... Og alt skal være gratis så lenge man er student der. Outdoor Centre leier ut altmulig utstyr, og arrangerer forskjellige kurs hver helg og ukedag for den saks skyld. F.eks klatring (inne/ute/is), riding, vandring, ski, rafting, fallskjerm, kiting, skredkurs...
Så kjedelig trenger det ikke å bli.

Jeg skal gå på Schulich School of Engineering, som er oppkalt etter Schulich som donerte masse penger hit. Vet ikke så mye om det, unntatt at de selv sier at denne skolen skal være blant de beste i landet. Så da får en vel stole på det.



Driver fortiden og sender meldinger med Lpnekassen og NTNU. For mens NTNU krever at jeg skal ha 5 fag her borte i halvåret for å være heltidsstudent, mener UofC at det er nok med 3. Satser på at jeg kun trenger 3, så blir det et herlig år.

Byen

Da er kamerat i full sving. Så her kommer det litt bilder og info om byen,.

Byen Calgary ligger på ca 1000 m.o.h. Det bor ca 1000 000 i hele byen. Noe som er rimelig mange, men siden Canadierne må være noen av de trivligste menneskene på jorda så går det greit. Alle, dvs nesten alle, er utrulig blide og hjelpsomme når en stakkars nordmann har rotet seg bort. Ca 10 mil øst ligger RokcyMountain. Det er dit er drar hvis en vil oppleve fjell, skoger eller slåss med bjørner.
Calgary er en typisk cowboy-by. Hvor Pick-up er tingen og hvit cowboyhatt er mote. Tilogmed skiltene her er avbildet cowboyer.

Byen har tjent seg rik på olje. Muligens oljesand? Og inneholder hovedkontor til mange av de største oljeselskapene. Dette kan en lett se på de mange nye skyskraperene som enten allerede eksisterer eller plopper opp.




CalgaryTower er et stort tårn, som ligger midt i byen. Ifølge en lokal fyr ble tårnet bygget slik at turister kunne gå opp i det og se ned. Det snurrer rundt akkurat som Tyholttårnet. Så blir hjemlengselen forstor kan jeg ta turen opp og drømme meg hjem.


Siden i Alberta av en-eller-annen grunn betaler man ikke en type skatt, så er alt rimeligere her enn andre steder. Noe som lommeboka fikk kjenne etter at jeg gikk inn på Mountain Equipment Co-Op (mec.ca) og der var det to etasjer med alt utstyret jeg kunne ha drømt om. Kom ut med ny primus, sovepose og hodelykt. Kjekt å ha, men handlelista er fortsatt lang...

Calgary

For å prøve å holde styr på hva som skjer her borte over dammen skal jeg prøve å blogge om alt interessant som skjer og ting som er mindre spennende.

Siden det har gått noen dager før jeg har fått begynnt å skrive så kommer først en kort oppsummering av de første dagene.

Fredag 28 Aug:

Dette var den store dagen hvor fedrelandet skulle forlates til fordel for det store ukjente territoriet som nå til dags kalles Canada.
Flyturen skulle gå fra Kjevik via Amsterdam også til Calgary. Hadde med Arn triliogien så denne turen skulle gå greit nok, om enn noe lang og ukomfertabel. Trodde jeg...

På flyet fra Amsterdam, havnet jeg i den midtre stolrekka ved midtgangen. "Dette var da kjekt, god mulighet til å opp å gå". Eneste problemet var at på de 3 andre setene satt det franske damer, litt over sin beste alder. Og som sør europeere bruker de armene veldig mye mens de snakker. "Ja, ja. Får vel bare plugge i iPoden å håpe de gir seg snart." Men volumet bare økte. Og etter 10 min, enda før flyet hadde tatt av, kjente jeg at jeg hadde fått nok.

Men fant ut at all den praten var om at mannen til den ene damen satt alene en annen plass i flyet, så en flyvertinne spurte om jeg ville så vennlig å bytte plass med han.

Snill som jeg er takket jeg ja til dette. Selv det å sitte innelåst i midten av en stolrekke var bedre enn å sitte på siden av eldre høylytte franske damer.
Det viste seg da at han stakkars mannen satt alene på Business World Class. Stressless med massasje som kunne legges helt ned og ca 2 meter beinplass.

Så alt i alt en rimelig komfertabel tur over.





Vel fremme i Calgary viste mine antagelser om været å være helt feil. Da jeg forlot Kristiansand i 20 grader, antok jeg at det var det siste jeg så av sommeren. Men det viste seg at jeg heller hadde kommet til skikkelig sommer. Var over 26 grader og ikke en sky på himmelen (noe som forresten er standard i Calgary)
Vi ble kjørt til hostelet, HiCentre Hostel, hvor vi hadde booket 2 netter, mens jeg skulle prøve å finne meg plass å bo og Linn Therese ventet på å flytte inn på Campus.

Etter litt leting rundt i byen kom vi tilslutt fram. Men rett før jeg gikk ut av bilen advarte sjåføren meg å være ute etter klokka 11 på kveldstid, fordi dette var tydligvis ikke den tryggeste delen av Calgary. Kunne vel telle 5-10 uteliggere rundt der vi stod. Kjente jeg ble veldig skeptisk.

Inne på hostelet var det derimot veldig koselig. Var lås på dørene og hygglige folk, så jeg ble straks mer positiv til hele opplegget.

Resten av dagen gikk med på å skaffe seg middag og sove.

Lørdag 29 Aug:

Dette skulle være den dagen bolig skulle ordnes. Måtte først få kjøpt adapter slik at jeg fikk i gang PC-en og kommet meg på internett, skaffe meg nytt SIM-kort slik at jeg ikke trengte å ringe med mitt norske nummer, og begynne å ringe rundt å gå på visninger.

Adapter var veldig lett å få tak i. Så første steg var fort over. SIM-kort derimot ver noe helt annet. Er ett merklig system på telefonabonnent her. En betaler først vanlig månedsavgift, så avgifter på alt mulig annet. En må for eksempel betale ekstra for å ikke betale for å motta SMS. Forstå det den som kan.

Vi var to stykker som skulle ha SIM-kort. Først hadde Linn Therese vært å kjøpt seg et Sim-kort for $40, så gikk jeg til ett annet sted hvor jeg fikk det gratis. Noe vi synes var veldig merklig og oppsøkte derfor den første butikken for å få en oppklaring på dette.

Da vi konfroterte personen bak disken med dette ble det oppstandelse. De ville vite hvem som hadde gitt meg det gratis og snakket om at de skulle ned å gi hen en omgang. Var visst en regel at alle skulle betale $40 for SIM-kortet, og det var urettferdig konkuransemessig at de gav det bort gratis. Så vi fant det best å skygge banen før det ble noe mer bråk.

Vel tilbake på hostellet begynnte jeg å ringe rundt på boligannonser og fikk avtalt en visning.
Var fornøyd med egen innsats å tok derfor fri resten av dagen.

På kvelden tok jeg CTrain fra sentrum og opp til Brentwood, hvor utleier plukket meg opp å kjørte meg til huset.
Det viste seg å være en ganske nybygd kjellerleilighet med greit stort soverom, lita stue og ganske rart kjøkken/vaskerom. Men hadde tilgang til kjøkkenhagen, med poteter, salat, gulrøtter, bønner.... Så her kunne en leve billeig, om en nøyer seg med kaninfôr. I hybelen var det to beboere fra før. En PhD student fra tyskland. Og en Canadisk student som ikke var, eller har vært hjemme for den sakts skyld.


Siden alt virket helt greit, om enn noe langt fra Campus takket jeg ja til hybelen og kunne flytte inn på søndagen.

Søndag 30 Aug:

Innflyttningsdag. Brukte formiddagen på å flytte inn i min nye bolig. Hadde ikke så mye annet å ta meg til, så bestemte meg å gå ned til Campus for å gjøre meg litt kjent, og lære meg veien. Etter å ha brukt ca en time ned, inkl. pause for å se på kartet 5 ganger, fant jeg ut at sykkel MÅ jeg ha. Så etter å ha rotet meg bort på Campus satte jeg kursen mot sentrum. Etter å tilfeldigvis ha funnet toget, var jeg på vei.

Fant en butikk, etter tips fra en italiener på hostellet, som solgte brukte sykler, som ble donert til de. Mens jeg var der kom ei dame inn med en sykkel som virket i veldig god stand. Måtte kun ha nye bremser som jeg fikk fikset der. Så plutselig var jeg $40 (ca. 220,-) fattigere og en sykkel rikere.

Storfornøyd syklet jeg hjemmover. Etter å endelig fått den følelsen at jeg klarer å forflytte meg rundt i byen på egenhånd, må en bli jekket litt ned. Så plutselig gikk all lufta ut av bakhjulet og jeg måtte belage meg på en ny times gåtur hjem, med ødelagt sykkel.

Mandag 31 Aug:

Første dag på universitetet. Starten på introuke, uten forelesninger, kun info og bli kjent med folk og plassen.
Hadde fått utdelt grupper, noe tilsvarende faddergrupper. Første møtet med dem var nesten noe skuffende. Hadde håpet på å treffe folk som var i samme posisjon som meg, slike som egentlig helst bare ville være i Rocky Mountains, men brukte universitetet som unnskylding til å bo i nærheten. Men akk nei. Det var nesten kun 17-18 åringer. Rett fra High School. Og de som har sett filmer om hvordan amerikanske ingeniørstudenter er, så var ikke denne gjengen noe dårligere. Så følte meg ikke helt hjemme. Følte meg rett og slett gammel. Og det er jammen ikke ofte.
Men var en som var enda eldre en meg der også så vi fant ut at vi "gamlinger" måtte holde sammen.
Ellers gikk resten av dagen ut på å høre på taler om hvordan vi var framtida, landets håp, de smarteste av de smarte, blablabla...
Virker som Canadierne har et veldig heltesyn på ingeniører, noe som er rett og rimelig.

Etter skolen fikk jeg fikset sykkelen, slik jeg skulle slippe å gå noe mer.

Tirsdag 1 Sept:

Første dag på sykkel til skolen. Åååå.. hvilken følelse. Var herlig å suse ned "bakkene", å tenke på hvor mye tid jeg sparte.
Skulle prøve å ta tiden for å vite hvor lang tid jeg burde beregne, men hele eksperimentet gikk i vasken da jeg hadde brukt ett kvarter bare på å sykle rundt på universitetsområde for å finne ut hvor jeg skulle. Selv om jeg hadde vært der dagen før var det klin umulig å finne fram.
Siden det er så kaldt om vinteren her, kan komme ned i 40-45 grader, henger nesten alle bygningene sammen, noe som gjør at det er umulig å komme seg forbi med sykkel.

Litt utpå dagen var det klart for Dogdeball. Noe som er like vanlig som kanonball her borte.


Det skulle være en kort oppsummering av det som har skjedd hittil. Fagene starter ikke opp før på tirsdag, så har fortsatt noen dager fri. Eneste jeg frykter er at folk sier at det er veldig mye å gjøre, om det er skremselespropaganda eller ikke er usikkert. Men vår kjære sjeik sier: "Time will show".

Skal prøve å holde bloggen ajour. Men kan ikke love noe.
Å ja. Bilder kommer. Fått ladet opp kameraet nå så har ingen flere unnskyldninger, bortsett fra at jeg ikke gidder.